For oss damene er det 10 års jubileum. Vi er 4 damer som møtes til festivalen, to av oss bor ikke på Steinkjer, men vi innvandrer huset til ei venninne i 3 døgn. Vi har det morsomt fra morgen til kveld, og det er høyt under taket når vi møtes.
På scenen står Kvelertak, ikke min musikk, men på en festival så hører all typer musikk med.
Ida Maria spilte i klubben, Det var noen år siden hun har sunget på Steinkjerfestivalen kunne hun fortelle. og at neste gang kanskje hun fikk stå på en større scene. I klubben er det litt trangt og varmt. Ikke alle får komme inn på grunn av plassmangel. Håper neste gang får hun synge for oss i Rismelen, der det er plass for alle.
Andrew Strong Band
Andrew Strong ble internasjonal superstjerne med filmen og soundtracket til filmen «The Commitments» i 1991.
De spilte på NTE scenen på torget.
På fredag spilte Ledfoot i Steinkjer kirke. Det har vel aldri vært så mye bannskap i denne kirken før, eller senere.
Men bra stemme og bra tekster. Anbefales og høre han hvis dere har mulighet. 🙂
DDE er populær til både unge og gamle og alltid god stemning og allsang når de er på scenen
Sondre Justad avsluttet i Rismelen på fredag. Og selvfølgelig var stigen med 🙂
Her har jeg nevn bare noen av de som spilte i år.
Takk for i år, kommer tilbake.
2025 Er det 20 års jubileum for Steinkjerfestivalen. spent på hva de da kommer opp med av artister. 🙂
Dagen bestod for det meste av og forflytte seg. Det ble ca 450 km til sammen. Den første etappen ble på 28 mil, Vadsø til Lakselv. Vi valgte og kjøre over Ifjordfjellet i stedet for E6. En strekning som er svært værhard og veien er ofte vinterstengt. Før vi kom så langt, passerer vi flere kjente steder som Skiippagurra og Tana bru. Siste etappe var kun 17 mil. Litt ymse veger i dag fra dårlig dekke til ny kjempe vei over Ifjordfjellet. Fra Olderfjord til Nordkapp var det helt spesiell bergarter, skifer og mye flotte formasjoner.
etter ven lang dag på sykkelen, var det godt og komme frem til målet, som var Nordkapp Camping. et greit rom med felles kjøkken og oppholdsrom. Vi ordna oss middag før vi tok oss en gåtur rundt omkring i terrenget rundt campingen. Like ved campingen ligger det et kjempestort brakkehotell med 520 senger, som normalt driftes ca 2 mnd. i året for stort sett buss turister. I år var det nedstengt på grunn av koronaen.
I morgen kjører vi til Nordkapp platået og videre til Hammerfest.
Forflyttet meg fra Trondheim til Steinkjer. Ingenting er så befriende som å ta en lunsj med ei god venninne. Skravla går og vi kan snakke om alt og ingenting. Jeg inntar huset til henne noen dager og det blir både vin, god mat og en god porsjon med mye latter. Senere i dag kommer også ei annen venninne av oss, da med toget. det blir en morsom helg på oss tre denne helgen. I morgen er det festival i byen.
Chicken tikka masala er en rett fra 1970 tallet og er en britisk-indisk rett. Selve retten betyr krydder blandet i kjøtt. En indisk kokk som bodde i Glasgow, hevder og ha funnet opp denne retten. Det etter at han fikk klager på en kyllingrett han hadde laget, var for tørr. Han laget en saus med yoghurt, fløte og krydder. Denne retten ble raskt populær over hele England.
2 porsjoner
300 g kyllingfileter
1,5 dl gresk naturell yoghurt
½ gul løk
2 fedd hvitløk
1 ts honning
1 boks hakkede tomater
1 ss tomatpuré
1 ts ingefær
1 ¼ ts koriander
5 ss garam masala
½ ts gurkemeie
saft av 0,5 stk sitron
1 ss olivenolje
salt og pepper
chiliflak, kan sløyfes (mange som sliter med gallesteinsanfall reagerer på sterk mat så, vær obs)
Rens og finhakk løk og hvitløk, fres den i litt olje i en kjele til løken blir blank. Det beste er i en jerngryte. (Går helt fint med en vanlig gryte også).
Del kyllingen i biter, og tilsett den i gryta, sammen med resten av ingrediensene.
Dagen i dag skulle vise seg og bli en innholdsrik dag.
Vi kjørte ned til sentrum i Vadsø for en tankfylling, der kom vi i prat med to par fra Storslett. Der fikk vi oppleve den Nord Norske gjestfriheten da vi ble invitert hjem til det ene paret i Storslett. Vi takket ja til avtale at vi skulle møtes når vi kom til Storslett om par dager.
Satte kursen mot Hamningberg og Vardø. For et fantastisk landskap vi kjørte i på tur til Hamningberg. En smal asfaltert veg til verdens ende. Hamningbergveien er av de nasjonale turistveiene vi har i Norge. Landskapet er som et vulkanlandskap, med sine spisse tagger som strekker seg mot himmelen, som minner om at her må det ha vært store naturkrefter i sving. innimellom var det noen grønne sletter, der var det folk på multe plukking, i følge nettet er det kun lov til å plukke multer til eget bruk. Restene er forbeholt de innfødte.
Det var fastboende i Hamningberg frem til 1965. Etter andre verdenskrig kjempet lokalbefolkningen for å få bygd opp et nytt fiskebruk og det sto omsider ferdig i 1953. Dette skapte optimisme, men innbyggerne trengte en ny og bedre havn, med nye loloer. Det ble aldri anlagt, og det var hovedårsaken til at det ble bestemt at Hamningberg skulle fraflyttes i 1965. Rundt 1900 – tallet var Hamningberg et av de største fiskeværene i Øst – Finnmark, men ca. 250 innbyggere. Vegen over fra Vardø til Hamningberg er nå vinterstengt, så da er ankomsten enten snøscooter over fjellet eller med båt.
Hamningberg kapell var det første kirkebygget som ble gjenreist i Finnmark etter andre verdenskrig. Det sto ferdig bygget i 1949. For øvrig hadde det ikke noe med nedbrenningen av resten av fylket under krigen å gjøre. Hamningberg ble ikke ødelagt av den tyske okkupasjon under andre verdenskrig. Slik mange andre fiskevær ble i Finnmark. Dette er grunnen til at Hamningberg er et av de få steder i Finnmark en kan se tradisjonell kystkultur og gamle hus.
Et minnesmerke reist til minne om redningsaksjonen som fant sted 1894 av redningsskøyte R/S Colin Archer og dens mannskap. Som de fleste langs kysten, har de respekt for været, men denne dagen kom stormen overaskende på dem. det sies at det var over 100 fartøyer på havet. Mens redningsskøyta var ute og reddet mange liv, sto deres koner og mødre å fulgte med kampen på havet. Det ble en kamp på liv og død. Etter denne redningsaksjonen startet fiskekokene langs hele kysten å samle inn penger til redningsskøyter som kunne brukes langs kysten, for å redde sjømenn i nød.
Jeg kan takke disse konene personlig for deres innsamling. På 70 tallet gikk båten som min bror var med ned på grunn av uvær. De ble reddet av redningsskøyta. Så jeg er evig takknemlig for at redningsskøyta finnes for sjøfolk.
Noen sommeruker i året våkner Hamningberg til livet. Da kommer turistene og de som har en tilknytting til stedet tilbake. I en gammel sjøbod, som nå er omgjort til en kafè, får en både noe å bite i pg en god prat med med innehaveren. Det er en koselig atmosfære inne i kafeen, der porten ut mot havet er gjort om til et glassvindu. Inne på kafeen henger gamle garnkuler, fiskegarn og flere små ting som ble brukt under fiske fra gammelt av .
Hamningberg blir også omtalt for Road`s en. Og det passer godt til dette stedet, for her er enden på Europa, en kommer ikke lenger med bil. Neste er Barentshavet! Og som seg hør og bør, må en kjøpe en suvenirer når en er på tur. T – skjorte med teksten Road`s end ble med hjem
I det vi forlater verdens ende går mine tanker til alle de som levde og bodde her. Tenker på hvor mye liv og røre det var da det bodde over 200 mennesker her. Nå er vi nesten alene, kaffen stenger i dag for sesongen, turistene har reist, det er en og annen i husene som fortsatt er her, men det er like før de også reise hjem for vinteren.
Vi drar videre på vår ferd, neste stopp er Vardø.
Så var det og kjøre samme vei tilbake, ha øynene åpne etter rein som kunne komme i veien, Været holdt seg stabilt, det vil si stabilt overskyet uten regn.
For å komme til Vardø må en kjøre den undersjøiske tunnelen som er 2892 m og var den første undersjøiske tunnelen i Norge. (1982)
Vi kjørte en runde i byen, som virket nesten fraflyttet, lite folk i gatene, husene falleferdige og måsene har nesten tatt overhånd og bygget reir på alle tenkelige steder.
Etter og ha kjørt litt rundt, kom det en mc-kar ved navn Stig kjørende til oss og tok kontakt. Vi endte på en kaffe sammen med han. Nå fant vi ut hvorfor det ikke var noe folk i gatene, for inne på kaffen var det fult 🙂 Fikk litt lokalhistorie av Stig, og hva som var grunn til at det var mye gatekunst. Det viste seg at en del kunstnere fikk boltre seg på gamle hus og gi liv til de forlatte husene i Vardø. Og det ble godt tatt i mot.
Etter å ha beskuet byen og blitt kjent med lokalbefolkningen, dro vi til verdens nordligste festning, Vardøhus, som ligger i Vardø og blir kalt Norges grensepost mot øst. Den ble bygget i åttekantet stjerneform som sto ferdig i 1738. Inne i selve festningen står det bygninger som alle er bygd før 1820 – årene
Forlater festningen og setter kurs mot Heksemonumentet på Steilneset.
Her ble 91 mennesker brent på bålet, 80 av disse var kvinner. (Litt betenkelig at det var så nmange kvinner som ble brent på bålet i forholdt til hvor mange menn..). I tidsperioden 1598 til 16 92 ble mange omtalt for hekser, og de skulle brennes til døde. Noen fikk prøve seg på den såkalte vannprøven. Den gikk ut på at den som sto for retten ble kastet på sjøen. Sank de, var de ikke hekser, men de druknet. Fløt de, var de hekser og måtte brennes til døde. Utfallet var jo tragisk uansett.
Anne foretok den såkalte vannprøven og fløt……..
Steilneset minnested gir ikke en ro i sjelen. Mine tanker går til alle de som måtte bøte med livet på en slik tragisk måte. Kanskje var de bare litt mere fremsynt enn folk flest. for et mørkt sinn de måtte ha og ingen kunne stole på hverandre. Tenker på den angsten de måtte leve med. Jeg tok meg tid til og lese de fleste dommene. det meste dreide seg om å kaste sykdom på kyr, forgiftet mat, og var skyld i sykdom og død på mennesker og dyr. Kastet trolldom på båter og sammenkomst med satan med dans og drikk på Domen. Domen er et fjell utenfor Vardø. Her får vi virkelig et innblikk i menneskenaturens mørke sider.
Utenfor minnehallen er det en kubeformet bygning i sort glass, innenfor står det en stol med en evigvarende flamme brennende.
Vi rister av oss denne mørke siden og setter kursen mot Drakkar, som forøvrig er siste post på vår “to do list” i Vardø. Drakkar er et monument som står ute på Skagen i Vardø. Den skal forestille en kombinasjon av en dinosaur, en hval og et vikingskip. Navnet Drakkar kommer fra vikingskipet som hadde over 20 roere. Den står så majestetisk og vokter over Bussesundet.
En meget innholdsrik dag med masse inntrykk. Været var på vår side, det vil si ikke regn, men kun 12-13 grader. så lenge det ikke er regn, er vi motorsykkellister stort sett fornøyd 🙂
Stikket meg sommertopp av line-garn. Super enkel å strikke. Line garn har mange flotte farger og velge mellom. Jeg har valgt en rosa farge på toppen som skiller seg litt ut fra den sjøgrønn fargen samt hvit som kontrast. Blir flere slike topper i andre farger 🙂
Strekningen i dag ble Kirkenes – Varangerbotn – Vadsø, med kraftig regnvær. Det var godt og komme fram tidlig på ettermiddagen. Vi hadde bestilt overnatting igjennommAirbnb i Vadsø i forkant, til en dame et par kilometer fra sentrum. Etter alt regnet på mot motorsykkelen i dag, fristet det ikke å gå i byen. Vi fikk tips fra verten om at vi kunne bestille pizza fra Mølla Bar, som leverte på døren. Det ble pizza og fyring i vedovnen til kvelds, mens regnet trommet på rutene. Håper på bedre vær i morgen for da er planen at vi skal kjøre til vadsø og Hamningberg
Langs veien mellom Kirkenes Til Vadsø var det utsilt forskjellige kunstverk.
Utsikt fra rommet på overnattingsstedet.
I mens vi fyrte i peisen og fikk varmen i oss, trosset noen været og la tak i pøsende regn.
I morgen skal vi kjøre til et sted som jeg har gledet meg til og besøke, Heksemonumentet i Vardø og til “road`s end”.
Grillet paprika smaker himmelsk, men om vinteren må de fleste ty til stekeovnen og det trenger ikke å bli noe dårligere. De fleste har hørt om eller smakt grillet paprika, men kanskje ikke så mange har prøvd grillet epler. Det er også meget godt som tilbehør i salater eller til kjøtt. Det smaker også fantastisk.
Ja, da har vi skiftet fremkomstmiddel på årets ferietur. Fra Trondheim til Kirkenes var vi med Hurtigruten, 4 døgn med luksus.
Nå blir det å kjøre motorsykkel hjem. Vi skal innom mange steder her i nord. Det blir fjord ut og fjord inn, blir nok flere enn fire døgn 🙂
Først skal vi utforske Kirkenes og kjøre til Pasvikdalen.
Etter at vi hadde forlatt Hurtigruten Richard With, kjørte vi til Scandic Kirkenes og sjekka inn.
Første post på programmet ble en tur til Pasvikdalen og Nyrud Politistasjon. Vi kjørte mot Hesseng, der vi kjørte inn på rv 885, inn i Pasvikdalen forbi Bjørnevatn, 96 – høyde, Skogfoss, Øvre – Pasvik Camping og videre helt frem til porten inn til Nyrud Politistasjon som for øvrig ikke lenger er heltids bemannet. Inn mot Nyrud var det enn lang og til dels dårlig vei gjennom dalen. Strekningen fra Kirkenes til Nyrud Politistasjon var det ca.10 mil
Bjørnevatn
Nyrud Politistasjon
På tur tilbake stanset vi ved Øvre Pasvik Camping. Eieren var ikke til stede, men en vi traff på campingen ringte henne, og hun kom, vi mente dette var unødvendig, men neida kaffe måtte vi ha, mente hun. Eieren kom og det ble både kaffe og livelig prat 🙂
Hun fortalte om den gangen hun hørte så rare lyder utenfor resepsjonen og det viste seg at det en bjørn var inne i skuret for å lete etter mat. Det var kraftige kloremerker på en trestamme like utenfor resepsjonen. De er til tider ille plaget med bjørn her.
Morsomt skilt inne på doen på campingplassen 🙂
Nikel
Når vi kom til Skrotnes, svingte vi av hovedveien og inn på den gamle veien. Den går lengre øst og dermed nærmere russlands – grensen. Fra den veien kunne vi flere steder se over til byen Nikel.
Neste stopp ble ved en butikk i Svanvik. Vi kom i prat med noen soldater som fortalte at ved deres leir, ligger verdens lengste gamme. Selvfølgelig måtte vi sjekke ut denne gammen og vi kom midt i en militær oppstilling og forstyrret hele opplegget…..Etter litt frem og tilbake fikk vi tatt noen bilder av gammen: vi kunne bare beskue den fra utsiden da den var stengt denne dagen. Den ble først bygd i 1921, men også den ble brent under krigen. I 1998 ble den gjenoppbygd i samme gamle stil.
Verdens fineste/tøffeste/råeste busskur 🙂
Ved Bjørnevatn ligger Norges tøffeste busskur, en kjempestor gravemarskinskuffe. Det er en utrangert skuffe fra en av de store wiregravemarskinskuffe som tidligere ble brukt til å ta ut jernmalm fra Sydvaranger.
Snakket med en innfødt, og det viser seg at de var ille plaget med skadeverk i dette busskuret, så de fant ut at de skulle sette opp et busskur som sto for en støt:-)
Ved siden av busskuret står det en statue. Rallaren.
Til minne om arbeiderne i Sydvaranger.
Tilbake til Kirkenes og etter en god middag, ble det en runde i byen for å se på de fleste severdigheter. En av severdighetene vi ville besøke var Andersgrotta, men den var dessverre ikke åpen den dagen. Andersgrotta ligger i sentrum av Kirkenes og er et bomberom fra andre verdenskrig. Den ble flittig brukt av sivilbefolkningen da det var mere enn 300 flyangrep mot Kirkenes.
Midt i Kirkenes står det en svær statue av en Krabbe, usikker hva den skal symbolisere, men de reklamere stort for kongekrabbe fiske i byen….
I morgen kjører vi strekningen Kirkenes – Vadsø på link under
