E39 starter på Klett i Norge og strekker seg til Aalborg i Danmark. Den er på ca. 1 360 km lang.

Vi tar noen avstikkere langs ruten, men har E 39 som vår hovedvei nedover til Kristiansand, der E 39 slutter i Norge.

Første avstikker er på Veiholmen, som ligger i Smøla kommune. Fra Klett til Veiholmen tar det litt i underkant av 4 timer, alt ettersom hvor heldig en er med ferga. Vi kjørte via Kyrksæterøra og Aure. Det er fergeforbindelse mellom Tusna og Smøla og denne fergen er gratis 🙂

Veiholmen… Ja, hvordan skal en beskrive dette fantastiske stedet. Som for øvrig er Norges største fiskevær sør for Lofoten. Det er også verd og nevne veien mellom Aure og frem til Sandvika ferjekai, der kjører du også over holmer og skjær. Ikke på samme nivå som fra Smøla og ut til Veiholmen, men det er verd og få med seg.

Like etter en kjører på land på Smøla, kommer en til Edøy gamle kirke, en steinkirke fra 1190 tallet.

I Januar 1887 slo lynet ned i kirka og kirka brant opp, Det meste brant, men de fikk reddet altertavla, som ble oppbevart i Kristiansund. Dessverre gikk den tapt da Kristiansund ble bombet i 1940.

Etter krigen ble den gjenoppbygget og ble innviet i 1950.

Vi fortsatte mot Veiholmen og når du kommer nord på Smøla svinger du av til en vei som heter Skjærgårdsveien, og jeg må si at den bærer sitt navn med rette. For her svinger veien seg virkelig gjennom skjærgården.

Veiholmen.

Noen mener at veien ut til Veiholmen er den opprinnelige Atlanterhavsveien. Og det skjønner jeg godt de kan mene. Det er like spektakulært og kjøre ut hit som og kjøre Atlanterhavsveien. Men jeg sier ja takk, begge deler. Her kjørte vi over smale broer og moloer helt i sjøkanten og ofte med hav på begge sider. .  Kan nok tenke meg det var stritt og ferdes mellom øyene når høststormene satte inn før veien ble åpnet i 1977

Veiholmen er et lite fiskevær ytterst i havgapet, med litt over 300 innbyggere, men om sommeren er det yrende liv. Da er det festivaler og mye som skjer der. Snakket med ei som jobber på Olsen Naustet, hun kunne fortelle at om sommeren var det så fult at de til tider måtte vente opp til 2 timer for og få bord for og spise der. Når vi var her, var det rolig og de fleste har dratt hjem for sesongen.

Midt mellom de hvitmalte små husene står feskarkjærringa. Hun står og speider med et bekymret blikk mot havet. I den ene hånden holder hun fast i sin gutt og i den andre hånden en torsk som mannen har fisket, men som har dratt på havet igjen. Dette er et sterkt symbol på hva havet gir og hva det kan ta av liv.  Jeg føler med feskarkjørringa, da jeg selv vokste opp med havet som mitt nærmeste hjem, og vet hvor fort været kan skifte ved sjøen, og hvor utsatt de små båtene er når stormene kommer inn.

Da jeg søkte opp om Veiholmen, står det at dette lille huset hadde tre dører og rommer utedo, vaskeri og hønsehus. Litt usikker, men sjarmerende var det jo. 🙂

Midt i det lille tettstedet, rett overfor Coopen, ligger en fin liten kafè. Meget hyggelig betjening, og gode kaker. De kunne fortelle at de bakte alt selv i den lille plassen de hadde til rådighet inne på kafèen.

Nytt av året er denne kramboden som åpnet i sommer. Det er samme eierne som driver Vuddu Valley litt nord for Trondheim. Ikke vært der? Da anbefales det på det sterkeste.

I juni 2024 oppfordret de folk til å delta i byggingen om og bygge plastarken på Smøla. Det er en gapahuk som består av plastsøppel som er samlet inn på Smøla.

Da må vi også finne vår vei videre.:-) Vi setter kursen mot Atlanterhavsveien og Bud…

Atlanterhavsveien